Hvem blir mobbet, og hvem mobber?

Hvem blir mobbet, og hvem mobber?

Mobbeofre har gjerne ett eller vanligvis flere av de kjennetegnene som er listet opp nedenfor. Men vær oppmerksom på at en slik liste peker på hovedtendenser; i enkelte tilfeller kan bildet av mobbeofferet være ganske annerledes.

Mange unge har skrevet kommentarer til våre mobbeartikler og forteller at det ble mindre mobbing da de startet på videregående skole.

Mulige mobbeofre kan deles inn i to hovedgrupper:
(Referanse 1,4 under)



1) Det passive eller underdanige mobbeofferet

• Disse elevene er gjerne stille, forsiktige og følsomme
  
• De er usikre med liten selvtillit
  
• Hvis de er gutter, liker de ikke å slåss, og kan være fysisk svakere enn mobberne.
  
• De har få venner.
  
• De har ofte lettere for å omgås voksne (foreldre, lærere) enn jevnaldrende.

Mobbingen av disse barna kan IKKE forklares ved at de selv aktivt provoserer de rundt seg. De fleste av dem er ikke aggressive eller ertende i sin væremåte. Men generelt kan man si at de passive mobbeofrene ved sin atferd og sine holdninger på en måte blit yolket av mobberne som at de er litt engstelige og usikre og ikke våger å ta igjen hvis de blir angrepet eller forulempet.

2) Det provoserende mobbeofferet

• Denne typen offer er mindre vanlig og omfatter omtrent 15- 20 prosent av ofrene:
  
• De kan være lett å hisse opp og forsøkerå ta igjen hvis de blir angrepet eller forulempet, men oftest uten særlig suksess.
  
• En del av disse elevene kan karakteriseres som veldig aktive.
  
• Kan oppfatttes som irriterende av mobberne, og noen er også mislikt også av voksne, for eksempel av læreren.
  
• De kan selv forsøke å mobbe svakere elever.

De mobbeproblemene som finnes i en klasse med et provoserende mobbeoffer, er delvis forskjellige fra problemene i en klasse med et passivt offer. Typisk for mobbing av et provoserende offer er at ganske mange elever, iblant hele klassen, kan være innblandet i trakasseringen.



Hvem mobber?
Det finnes en del fellestrekk blant barn og unge som er i faresonen for å bli mobbere. Igjen må det sies at disse punktene kun må ses på som hovedtendenser. Likevel er det sannsynlig at en aktiv mobber har et eller vanligvis flere av følgende kjennetegn:

• en mer positiv holdning til vold enn elever flest
  
• en sterk trang til å dominere og undertrykke andre elever, til å hevde seg med makt og trusler og til å få viljen sin
  
• hvis de er gutter, er de ofte fysisk sterkere enn sine kamerater og særlig mobbeofrene
  
• er ofte hissige, impulsive og med lav toleranse for hindringer og utsettelser (frustrasjoner)
  
• har vanskelig for å følge regler
  
• virker tøffe og viser liten medfølelse med elever som blir mobbet
  
• er ofte aggressive også mot voksne, både lærere og foreldre
  
• er flinke til å snakke seg ut av vanskelige situasjoner.

I undersøkelsen det vises til her kjenetegnes mbberne enten av uvanlig lite angst og usikkerhet, eller så er de omtrent som gjennomsnittet. Selvfølelsen er også omtrent gjennomsnittlig eller forholdsvis positiv.



Er mobberne populære?
Det varierer veldig. Noen er populære, andre upopulære og mange er middels populære. En mobber har ofte en gruppe på to- tre kamerater rundt seg som gir ham eller henne støtte, og som ofte deltar i mobbingen. Mobbernes popularitet minker dog på høyere klassetrinn og ligger lavere enn gjennomsnittet i for eksempel 9. klasse. Men de når ikke samme lave popularitetsnivå som mobbeofrene.

Gruppemekanismer
Mobbing er også ofte et gruppefenomen, med spesielle kjennetegn. Dette betyr at det finnes en del barn og unge som iblant kan delta i mobbingen, men som vanligvis ikke selv tar initiativet - de kan kalles passive mobbere eller medløpere. Gruppen av passive mobbere er ganske blandet i sin sammensetning og kan også omfatte usikre og engstelige elever.

Noe som kan være felles for gruppemobbing:

• Sosial smitte. Visse elever kan bli påvirket til å delta i mobbingen hvis den som leder plagingen, er en de beundrer. De som "blir smittet", er gjerne barn/ unge som selv er litt usikre og som kan ønske å hevde seg.
  
  
• Svekking av normale sperrer mot aggressive tendenser.
  Hvis verken lærere eller medelever prøver å hindre mobbingen, blir mobberen eller mobberne belønnet gjennom sin "seier" over offeret. Dette kan bidra til å svekke mer "nøytrale" elevers sperrer mot aggressive tendenser og medføre at de selv begynner å ta del i mobbingen.
  
  
• Man føler ikke ansvaret selv.
  Det er godt kjent fra sosialpsykologien at en person føler mindre ansvar og har mindre skyldfølelse hvis det er flere som deltar i en negativ aktivitet som for eksempel mobbing. Dermed kan vanligvis hyggelige, men kanskje lettpåvirkelige elever iblant være med på mobbingen uten større betenkeligheter.
  
  
• Gradvise forandringer i oppfatningen av mobbeofferet. Gjennom de stadige angrepene og nedsettende kommentarene blir offeret etter hvert oppfattet som en temmelig verdiløs person som "nesten tigger om juling". Dette er med på å redusere skyldfølelsen hos dem som deltar i mobbingen, og kan også være en delforklaring på hvorfor medelever vanligvis ikke prøver å stoppe plagingen av offeret.